– Vannet er viktig for arbeidsmiljøet. En god luftkvalitet kan en klare med effektiv vannrensing, sier seksjonssjef Michael Ohlsson i PE Teknik & Arkitektur.
– Konsentrasjonen av forurensning er størst helt i overflaten. Der oppstår gassen som kommer fra vannet, forklarer Ohlsson. Han forteller at hver fjerde svømmer får i seg trikloramin, som gir den typiske «svømmehallukten» i anlegget. En ekspertgruppe, med Statens arbeidsmiljøinstitutt som norsk deltager, har sett stadig flere rapporter om helseplager blant svømmehallansatte. Gruppen svarte med å anbefale en grenseverdi for slik gass.
Ohlsson trekker også frem kloroform. – De nye retningslinjene kommer helt sikkert til å gå skarpt inn på det. I overflaten finnes også legionella, sier han.
Det tegner til å bli verre. – De siste ti til tjue årene har mange økt badetemperaturene. De stiger hele tiden. Det blir også mer eventyr, mer sprut, flere attraksjoner og fontener. Samtidig blir det mye mer gassdannelse og legionella, forklarer han.
Seniorrådgiver Kari Tryde forklarer hvordan de badende drar med seg smuss ut i bassenget. Hver eneste besøkende gir fra seg tre gram hud, hår, tekstilfibre og plasterrester. I tillegg kommer fem gram organisk stoff – rett og slett spytt, svette, tarminnhold og urin.
Det betyr 15 millioner bakterier, mange av dem tarmbakterier. Såperester, hud- og sololjer og sminke er annen forurensning fra brukerne. At Norge har brystsvømming som den første svømmemetoden, gjør det bare verre.
Avdelingsrådgiver Svein Gunnar Drabløs på Nemko Norlab peker på legionellafaren:
– Vi ser ganske nye anlegg – bygd på 2000-tallet – som har opplagte feller som gjør at legionella kan vokse i det interne systemet. Det er risikovurderingen som skal ligge til grunn for legionellaforebyggingen. Har man risiko, skal det være hyppigere kontroll, sier Drabløs.
