Det håper i hvert fall statssekretær Gry Haugsbakken. Hun er på norgesturné for å få innspill fra idrettskretser, særforbund og andre som får penger fra tippemidlene for å bygge anlegg. – Den nye nasjonale planen for idrettsanlegg vil kunne medføre endringer i hvordan vi bygger og hvor vi bygger, sier Haugsbakken.
Alt skal diskuteres
Hun fastslår at alt i teorien er oppe til diskusjon. – Men det betyr overhodet ikke at alt skal endres. Det som er bra i dagens ordning, skal vi ta vare på, sier hun.
– Det viktigste er: Bygger vi riktig? I dag gjøres det behovsvurderinger basert på «trenger vi denne idrettshallen?». Vi har fått mange tilbakemeldinger om at det er behov for å se mer på tvers. Bygger vi det som kommunen trenger, bygger vi på de rette stedene? En del av de mindre idrettene sier at hvis de hadde kommet med i prosessen før, kunne små justeringer gitt et fullverdig anlegg også for dem, forteller Haugsbakken, som også trekker frem interkommunalt samarbeid.
Vil ha styring
Kulturdepartementet reiser rundt og holder innspillsmøter i hvert enkelt fylke. Da hun møtte idretten i Innlandet på Lillehammer, ba fylkesordfører Even Aleksander Hagen om at fylkeskommunen skal ha det avgjørende ordet i fordeling og prioritering av spillemidler.
– Fylkeskommunen har det regionale blikket, sier han og mener at fylkeskommunen bør prioritere både hvilke prosjekter som skal få spillemidler og hvilke som ikke skal få noe.
Aktivitet, ikke drifting
Leder Inger Lilleby Fløgum i Innlandet idrettskrets ønsker at idretten skal bruke tiden til aktivitet. – Så er det optimale om vi kan bruke det offentlige til å drifte anleggene. Det er krevende å bruke frivillig tid og penger til å drifte anlegg, sier hun.
Fløgum er ikke sikker på om det er de riktige anleggene som bygges i dag. – Det er også tungt for idrettsanleggene og kommunene i ventetiden mellom at anlegget er godkjent og at spillemidlene kommer. I min kommune kan vi søke om å få det forskuttert, og det synes jeg er en god ordning, sier kretslederen fra Vestre Toten. – Vi får også forskuttert momsrefusjonen, men det er det ytterst få kommuner som gjør.
Grønn gulrot
Hun mener det må lønne seg å bygge grønt. Der vil hun ha gulrot, ikke pisk som for eksempel når det er snakk om kunstgress. Dessuten må det lønne seg å samarbeide, sier Inger Lilleby Fløgum.
Innlandet idrettskrets mener at anleggsreformen bør inneholde et klima- og miljøprogram i regi av for eksempel Enova, et fond på ti milliarder kroner til å forskuttere spillemidler, en utvidelse av den interkommunale ordningen til å omfatte et samarbeid mellom fylkeskommune og kommune og et seks års program på 1,2 milliarder kroner for å bidra til å få bygd prioriterte anlegg.
Trenger rådgivning
Erfaringen til Kjetil Gjerde er at det trengs rådgivning. Gjerde er daglig leder i Vind Idrettslag på Gjøvik, som nettopp har bygd fotballhall, flerbrukshall og servicebygg. Innenfor budsjettet på 80 millioner kroner, men fem måneder forsinket fordi anleggsarbeiderne ikke slapp inn igjen i Norge da grensen ble stengt.
Gjerde forteller om gode råd for energi, men også hvor viktig det var å være sikret da entreprenøren Hugaas gikk konkurs fjorten dager etter at klubben hadde tatt over hallen.
– Bankgarantier er ekstremt viktig. Hvordan kan et idrettslag som ikke innehar nok kompetanse, sikre seg at det ikke blir skakkjørt etterpå på grunn av entreprenørs handlinger? spør han. – Dette er et krav i Norsk Standard-kontrakter, men ikke i departementets veileder.
Kjetil Gjerde stiller også spørsmål om avstanden mellom bygg uten å «tape» spillemidler: Arealbruken er viktig, og du vil ikke bruke mer enn du må, peker han på.
Vind IL fikk også en regning fra Gjøvik kommune på 642.000 kroner, som ble til 235.000 til slutt, og mener det offentlige kan bidra med å redusere kostnadene til prosjektering og arealplaner.
Enklere i stiftelser
– Fra vårt ståsted bygger vi de riktige anleggene, men vi kommer til å ha behov for mange mindre, lokale innendørsanlegg, sier Jan Åge Gjerstad i Det frivillige skyttervesen.
– Dette er våre ballbinger. Små anlegg med fem til ti skiver, sier han og ønsker seg et stort, nasjonalt innendørsanlegg i osloområdet.
Margrete Ruud Skjeseth i Hamar og Hedmarken turistforening peker på at det er vanskelig for en ren dugnadsorganisasjon å først søke, så gjenta samme søknaden i flere år og så rapportere.
– Det er kjempekrevende. Det er mye lettere å bruke private stiftelser og andre ordninger som støtter tilrettelegging for friluftstiltak der folk bor, men da har vi ikke noen offentlig måte å følge prioriteringen på. Det er veldig mye kortere vei til andre ordninger enn spillemidler, ifølge Skjeseth.
Fortetting
Køen for spillemidler vil først forsvinne med mer penger, og det påvirkes av pengeknappheten i det offentlige, ifølge Jostein Borkhus, som er leder i Elverum idrettsråd.
Han peker på at et sentralt behov ikke nødvendigvis oppleves som riktig lokalt. – Nasjonal styring må ikke bli overstyring, sier han og mener at dagens ordning forvaltes på en god måte. – Hvis det virker, så ligg unna det! oppfordrer Borkhus.
Kristi Westerbø i Nord-Aurdal kommune tar til orde for fortetting. Det er viktig i by- og tettstedsutvikling generelt, og bør også gjelde idrettsanlegg, sier hun. – Det er attraktive og konsentrerte møteplasser som skaper puls i en by eller et tettsted. Det er miljøvennlig, plassbesparende, reduserer behovet for transport og øker boattraktivieten, sier hun.
