Det er Sintef og rogalandsbedriften Green Recycling som skal undersøke forskjellige teknologier for å gjøre om kunstgresset til gjenbrukbare materialer.
I en pressemelding forklarer forskningsinstitusjonen hvordan kunstgress både er laget av fossile ressurser og er vanskelig å gjenvinne. Dermed havner noe av plastavfallet ute i naturen, mens noe sendes til forbrenning.
Plast blir plast
– Derfor har vi startet opp et forprosjekt hvor vi skal undersøke ulike teknologier som skal kunne omdanne lavkvalitetsplast fra kunstgress og annet avfall til gjenbrukbare materialer, sier forsker Ross Wakelin.
Kunstgresset skal gjøres om til kjemikalier som kan brukes til å produsere nye plastprodukter. Når det brukes om igjen på den måten i stedet for å brennes eller bli til drivstoff, blir klimagassutslippene lavere. Dessuten forlenges levetiden til de fossile ressursene.
Kunstgresspant
Wakelin har flere forslag til tiltak, og han tar blant annet til orde for å øke verdien på kunstgresset.
– Frigjøring av komponenter fra kunstgresset til miljøet, slik som gummigranulat, henger sammen med en undervurdering av kunstgressets verdi. Å anerkjenne den reelle verdien for samfunnet vil kunne forbedre de økonomiske insentivene for å beholde alle komponentene i kunstgresset på banen, og også for resirkulering til nye produkter, sier han.
Han bruker flaskepant som et eksempel på hvordan avfall blir verdt noe. I de landene som ikke har pant på tomflasker, er det fremdeles vanlig å se tomflasker som forsøpler byer og natur.
Oljemangel
Mottaksløsninger og panteordninger er likevel bare en begynnelse. Fremdeles må det finnes en løsning som kan konvertere plastavfall til andre, nyttige produkter.
I dag er det plast på avveie som trekkes frem som miljøproblemet med kunstgress. Ross Wakelin vil heller snakke om et annet problem: Hvis gammelt kunstgress brennes, trengs det nye ressurser for å lage nye baner. De fossile råvarene som blir til plast, varer slett ikke evig.
