Brechan er daglig leder og Finngaard gründer og hovedeier i Gulv og Takteknikk. De trekker gjerne trådene tilbake til Norges første syntetiske sportsgulv i Nordstrandshallen i 1977. Men aller helst snakker de om kvalitet og hvordan det ikke er nok å bare følge Norsk Standard.
Lav standard
– Jeg har sittet i komitéen i mange år, forteller Bjørn Finngaard. Han snakker om komitéen som står bak NS-EN 14904, standarden for idrettsdekker.
Dilemmaet som han og andre gulvleverandører møter, er at den som bygger en hall, skal ha et gulv i henhold til 14904. – Da får de et gulv, men helt nederst, sier han.
Med «nederst» tenker han på kvalitet: Gulvet følger minstekravene, men ikke mer. Forskjellen blir mange tusen kroner, og slett ikke alle er villige til å betale de kronene. Det blir et problem, ikke minst når hallen skal brukes til mer enn bare idrett.
Totalentreprenøren
– I vår bransje med totalentrepriser i 99 prosent av tilfellene er det også totalentreprenøren som sitter og bestemmer alt og presser oss, sier Finngaard. Han mener at kvaliteten uteblir fordi kommunen ofte ikke har kompetanse, andre ganger fraskriver seg ansvaret og lar totalentreprenøren velge.
Etter at gulvet er tatt i bruk, skal det skiftes lyspærer med lift. Det skal kanskje være skoleavslutning. Det skal inn en tung vaskemaskin. Gulvet tåler det idrettsfunksjonelle, men det tåler ikke nødvendigvis de andre aktivitetene.
Så ringer vaktmesteren, som aldri har vært med på å ta beslutningene, men som er den som må løse problemene. – Må det kjøpes inn avlastningsplater, og hvem har ansvaret for å håndtere og lagre dem? spør Brechan.
I den europeiske 14904-komiteen sitter det store produsenter som kjemper for å beskytte sin egen industri, peker han på. – Derfor er det desto viktigere å snakke med rådgivere og konsulenter for å beskrive kvalitet. Det er ikke nødvendig å bare legge vekt på pris, sier han, og mener at kvalitet heller bør vektes høyt i beskrivelsen. – Men da må konsulentene ha kunnskap om hva de skal beskrive!
Utvikler
Bjørn Finngaard har solgt sportsgulv siden den gangen håndballen bare var opptatt av parkett og han ble dømt nedenom og hjem for å satse syntetisk. – Vi har gått gjennom en revolusjon siden den gangen, sier han.
– Vi har vært veldig tidlig ute med innovasjon og utvikling av nye konstruksjoner. I tillegg har vi utviklet et renholdsprogram som vi nå har overlatt til eksterne. Det er nettopp for å bidra til korrekt for å unngå skader. Gal friksjon er ofte et resultat av bruken av håndballklister. Renholderne klarer ikke å få det bort. Da blir det ofte liggende igjen en glatt hinne etter at det er brukt altfor sterke renholdsmidler, som igjen kan ødelegge både parkett og syntetiske overflater, sier han.
Nicolai Brechan forklarer om flateelastiske, punktelastiske og kombielastiske gulv. Parkett er et eksempel på flateelastisk gulv, som fordeler deformasjonen over et større område, men som han være hardt å falle på. «Deformasjon» betyr rett og slett at gulvet forandrer form: Når noen tråkker på det eller faller på det, skal det gi litt etter for ikke å bli for hardt, slik at det er godt å drive aktivitet på.
Punktelastiske gulv er syntetiske og gir deformasjon bare i inntrykkspunktet. Kombielastiske gulv er basert på tre under og syntetisk topp. Gulvene kombinerer de to prinsippene for svikt.
Verdens største
– I dag er en kombielastisk løsning på alles lepper, uten at beslutningstageren har de nødvendige kunnskapene, sier Brechan. – Trondheim Spektrum har verdens største kombielastiske sportsgulv: cirka 5300 kvadratmeter Boflex Pulastic. Det får ekstreme påkjenninger fra blant annet rulletribuner og lastebiler som kjøres inn.
Nå har sportsgulvbransjen de samme problemene som de fleste andre: Prisene øker, og råvarene er vanskelige å få tak i. Boen, som leverer underkonstruksjonene til Gulv og Takteknikk, sliter med å få tak i nok kryssfiner.
Dermed er det mange som tilbyr en billigere kombielastisk konstruksjon: MDF under og PVC i stedet for polyuretan. – Da reduseres prisen betydelig. Sportsgulvet tilfredsstiller gjerne standarden, men hva med kvaliteten på gulvet? På grunn av pris har vi utført ett prosjekt hvor vi brukte MDF. Aldri mer, sier Bjørn Finngaard.
