Fjoråret var veldig spesielt i basishallenes verden. – Det kom veldig mange nye haller i 2021. Vi fikk 13 nye haller, oppsummerer Stig Nilssen. Han er rådgiver for anlegg og utstyr i Norges Gymnastikk- og Turnforbund.
– Lagene gjør en kjempejobb. Det er dere som er våre helter, sa Nilssen til lagene på anleggs-, leder- og trenerkonferansen i forbundet.
86 basishaller
Ved utgangen av året er det 86 basishaller i Norge. – Målet for full anleggsdekning for 150.000 medlemmer er 160 haller i 2034. Så langt ligger vi et par haller foran skjema, sier han.
Stig Nilssen ser noen tydelige trender: Stadig flere idrettsparker og multianlegg, og flere anlegg i tilknytning til skoler. Idrettsparker med to, tre og fire idretter under samme tak. Samarbeid mellom idrettene blir stadig viktigere. En del lag har fokus på de minste barna med egne motorikkrom, og det blir stadig flere haller for troppsgymnastikk.
Også daglig leder Hege Helleseth i Ifact Idrettsanlegg peker på motorikk og troppsgymnastikk. Parkour, paraturn og gymnastikk i skolen er andre trender som Helleseth trekker frem.
Forbundet er opptatt av utstyr: – Det er like viktig med en god utstyrspakke som det er å ha vann i et svømmebasseng, ifølge Stig Nilssen.
Ole Ivar Folstad har ledet utstyrs- og anleggskomitéen i forbundet i seks år. – Det er viktig å tenke på hvem som skal eie utstyret. Når det skal skiftes ut, er det kommunens, skolens eller idrettslagets ansvar? Det er veldig viktig å avtale på forhånd for å avverge krangel, sier han.
Slik blir det suksess
Forbundet har snakket med klubbene som har fått nye haller. De forteller om noen ting som må være på plass for at det skal lykkes:
Før byggestart må viljen og motivasjonen være på plass. Prosjektgruppen må settes sammen av folk med ulik spisskompetanse. Noen i gruppen må ha prosjekterfaring.
Mens det bygges, trengs det en «frontfigur» med oversikt og styring. Det kan for eksempel være en styreleder eller daglig leder. Så trengs det et godt samarbeid med entreprenøren. Det er ikke nok å se bare på pris, men også på samarbeidsevne og vilje til å finne løsninger.
Når hallen er ferdig, er en ansatt daglig leder en forutsetning for å profesjonalisere driften. Så må hallen deles inn i soner og områder for å gjøre det mulig for flest mulig å trene samtidig, og timene må utnyttes godt.
Kommer i Ulsteinvik
Bjørn Roppen i Hødd IL Turn og Tony Machin i Sola Turn er blant dem som har prosjekter å fortelle om. – Søknaden vår ble avvist på grunn av små formalfeil i vedtektene. Det er kjempeirriterende. Vi må søke på nytt, og det er i sånne tilfeller vi møter byråkratiet på sitt verste, sier Roppen.
Hødd har solgt hallnavnet, fått lån og får inn tippemidler. Det kombineres med kommunal forskuttering og lån på momsen.
Vekst på Sola
Machin trekker frem anlegget som avgjørende for veksten i Sola Turn. – Vi har 1400 medlemmer og omsetter for 13 millioner. Den største gleden er at vi har så mange trenere. For veldig mange ungdommer er vi den første arbeidsgiveren, sier han.
Nå har klubben lyst til å rive den gamle hallen fra 1960 og bygge en ren treningshall. – Men vi har skikkelige voksesmerter. Vi har gått fra en kultur der vi var veldig foreldredrevne til å bli profesjonelle. Vi jobber med det kontinuerlig, sier Tony Machin.
