Han sammenligner Tromsømarka med Central Park i New York. Et stort grøntområde midt på hovedøya i byen.
Lavthengende frukter
– Her ligger tilrettelagte områder som perler på en snor, ifølge Romsaas. Da Bad, Park og Idrett hadde landskonferanse i Tromsø, presenterte han resultatene av Tromsømarkaprosjektet fra 2011 og det som har skjedd senere av tilrettelegging og anleggsbygging midt på Tromsøya.
Friluftsrådgiveren snakket mye om helse, men også om taktikk for å komme videre:
– Du trenger de fire s-er. Små, synlige suksesser snart. Grip fatt i lavthengende frukter først. Når et prosjekt har lang tidshorisont, må du begynne å levere med én gang. Da ser politikerne, mediene og de der ute at det skjer noe, og det er lettere å få penger, mandat og alburom. Det var en sukessfaktor at vi klarte å levere med én gang, mener han.
Ski og gåløype
Midt på Tromsøya, langs lysløypa, ligger det ski- og skiskytterstadion, Tromsøbadet med utendørsbasseng, fullverdig hoppanlegg og foreldredrevet slalåmbakke. I selve lysløypene kunne det fort blitt konflikt. Tromsø har mange innflyttere som ikke er vokst opp med de uskrevne reglene for hvordan norske skiløyper blir brukt. Gående, barnevogner og hunder irriterer brukere med ski.
– Det vi har gjort, er å «nudge» – eller dulte, som vi kan si på norsk. Da problemet var at folk gikk i løypa, laget vi en sone ved siden av hvor folk kunne gå. Nå er gåsonen økt til tre meter. Vi har til og med prøvd oss på å markere sonene på snøen med lys. Men 40.000 kroner per lyskaster er litt dyrt, innrømmer Henrik Romsaas.
Han drømmer likevel om Tromsø som verdensledende på lysområdet. Byen sliter også med gangfelt som snør ned om vinteren, så lysmerking er interessant også i sentrum.
På ski til arbeid
– Vi skilter mye. 40 prosent av befolkningen i Tromsø er innflyttere. Vi skilter også på en måte som er sterkt anbefalt ikke å bruke, med tidsbruk. Vi er i evig konkurranse med bilen. Hvis du vet at det tar et kvarter til jobb med bil, betyr det noe å se et skilt hvor det står at det bare er 20 minutter på sykkel, sier Romsaas.
Han forteller om et universitet med skistativ i inngangspartiet og et sykehus der leger og sykepleiere kan tilbringe en bakvakt i skisporet fordi de kommer minst like raskt inn på jobb derfra som hjemmefra. Tråkkemaskinen snur 70 meter fra hovedinngangen. Både universitetet og sykehuset bidrar til driften av skisporene.
– Tråkkemaskinen opererer som en brøytebil. Den må ut før folk skal møte på jobb. Den går hver dag hele vinteren. Den begynner klokken fem ved snøfall. Ellers er den ute og vedlikeholdstråkker ved seks–sjutiden, sier han. Tråkkemaskinene er utstyrt med GPS, og idrettslagene får tilskudd per kilometer etter hver tråkkesesong.
8000 kilo fett
Midt på Tromsøya ligger Charlottenlund aktivitets- og friluftspark. Her er det treningspark, pumptrack, hundepark, løpebane, kunstgressbane, skøytebane, klatretårn, klatresteiner, gapahuk, diskgolfpark, sandvolleyballbaner, petanquebane, plankegang, ballbinge, akebakke, hoppbakker, parallelslalåmløype for sykler og stisykkelløyper for barn.
Her er det telleapparat, også. – Charlottenlund forbrenner 8000 kilo fett i året! erklærer Romsaas med telletall som dokumentasjon.
Nok en gang et fint medieoppslag: Tromsømarka forbrenner fett, og politikerne skjønner at her er det fornuftig å bruke penger. – Charlottenlund kostet 16 millioner, forteller han.
Apropos penger – her er et råd til:
– Ha alltid et gryteklart prosjekt som er underfinansiert, i tilfelle det kommer en minister på besøk råder han.
Eksempelet er «Ernabrygga». Daværende statsminister Erna Solberg kom på besøk, og i Tromsø hadde casting- og fluefiskeforeningen søkt midler til en brygge. Det ga 250.000 kroner og ny brygge ved Rundvannet.
Færre ulykker
Andre tall fra Tromsø: Henrik Romsaas bruker tallene fra Helsedirektoratet for helseeffekt av gåing og har regnet ut at en turvei i byen er samfunnsøkonomisk i pluss etter 90 dager.
– Så vet vi at ikke hele økningen kommer fra nye brukere. La oss si at det riktige er 500 eller 1000 dager. Til sammenligning: De beste veiene i Sør-Norge er samfunnsøkonomisk i pluss etter 30–35 år. Det billigste du kan gjøre for å bedre helse og bolyst og gjøre dørstokken lavere, er å bygge turveier og å informere om at turveiene finnes, sier han.
Turveiene får flere til å velge bena eller sykkelen i stedet for bilen, og dermed reduseres både biltrafikken og faren for trafikkulykker. Lysene er nye: Ser du et lys på avstand, så er lyset feil.
Tur og diskgolf
Tilbake til Charlottenlund:
– Den største suksessen på Charlottenlund er diskgolf. Skal dere gjøre to ting for å få folk ut, så er det turvei og diskgolf. Dessuten er hundeparker sosiale møteplasser som er mye mer inkluderende enn det vi tror, sier Romsaas.
Han bruker de ressursene som finnes for å få hjelp med arbeidet: Innsatte på åpen soning i fengsel (ingen har stukket av – en gang forsvant åtte fengselsbetjenter ute i marka, men de kom til rette). Dreis, som er tilrettelagt arbeid for tromsøværinger over 18 år. Ungdommer på Operasjon Dagsverk – hvert år spar de tonnevis med grus til turveiene.
– Det er mye som ikke er bra i Tromsø, også – blant annet været. Men husk at vi bor et sted hvor våre hverdagsopplevelser er andre folks høydepunkt i ferien, sier innflytter, friluftsrådgiver og tromsøpatriot Henrik Romsaas.
